Analyser likviditeten i din bedrift
Dette er kanskje den viktigste delen av regnskapsanalysen. Det er mulig, og det skjer i flere tilfeller, at man går konkurs med overskudd.
Da skyldes dette at overskuddet ikke er tilgjengelig og bedriften ikke lenger har mulighet til å betale sine forpliktelser.
Det kan være at overskuddet er låst fast i varelager, investeringer, utestående fordringer og/eller det kan være tatt ut i form av utbytte.
Dermed er det kanskje ikke penger til å betale skatt, avdrag på lån o.l., som må tas av bedriftens overskudd. De mest brukte forholdstallene for å måle en bedrifts likviditet er de tre likviditetsgradene:
Likviditetsgrad 1:
Formel: Sum omløpsmidler / Sum kortsiktig gjeld
(Kassekreditt bør ikke regnes med i kortsiktig gjeld. Udisponert kreditt bør derimot tas med under omløpsmidler).
Etter vanlige normer for god likviditet, er det gjerne slik at en del av omløpsmidlene bør være finansiert av langsiktig kapital. Derfor bør omløpsmidler være større enn kortsiktig gjeld. Hvis kassekreditten økes (andre forutsetninger er like), vil denne likviditetsgraden få en god utvikling.
Likviditetsgrad 2:
Sum mest likvide omløpsmidler / Sum kortsiktig gjeld
(Som over, men varelager regnes ikke med i omløpsmidlene). De mest likvide omløpsmidlene bør være minst like store som den kortsiktige gjelden.
Likviditetsgrad 3:
Sum betalingsmidler / Sum kortsiktig gjeld
(betalingsmidler = kontanter inkl. udisponert kassekreditt) Brukes for å få en ytterligere nyansering av likviditeten. Bør etter vanlige normer være større enn 0,3.
Noen mener likviditetsgrad 1 bør være større enn 2, likv.grad 2 bør være større enn 1 og en del har meninger om likv.grad 3 også. Det vesentligste er nok at bedriften har kontanter til f.eks. å nedbetale den kortsiktige gjelden etter hvert som den forfaller. Dette innebærer da at likviditetsgrad 2 må være større enn 1,.
| 
